Landet blir ofte assosiert med voodoo, og dette med god grunn. Drar du til Benin vil du oppdage denne spennende religionen som er så mye mer enn stereotypene som blir vist i media. Voodoo har lenge blitt beregnet som svært myteomspunnet og en kuriositet, og den beste måten å lære om det er å dra til Benin. Utøverne forklarer voodoo slik: «I kirkene deres ber dere til Gud, mens i våre hellige steder blir vi til Gud».
Alt du trenger å gjøre er å dra sør i landet: fra Cotonou til Porto Novo, så til Ketou og til slutt returnere til kysten og besøke byene Grand Popo og Ouidah. Uansett hvor du drar vil du finne voodoo-templer, fetisjisme, orakler, voodoo-utøvere og masker som Egun, Zangbeto og Gelede. Til og med kongen tar ikke en eneste avgjørelse før han har rådført med noen prester først. Voodoo er rett og slett over alt, og det er til og med så innflytelsesrikt at det setter vilkår for og modifiserer monoteistisk religioner som islam og kristendommen. Hver søndag samles folk i de Himmelske Kristi kirker for å praktisere en slags miks av religioner kalt synkretisme.
Afrikas ‘latinske kvartal’
For ikke å bli overgått av kvinnene, har de beninske mennene en veldig arbeidsom tilnærming til utdanning. Fra generasjon til generasjon jobber de hardt for å sørge for at barn og barnebarn skal få en bedre livskvalitet. Benin har fått kallenavnet 'det latinske kvartalet’ på grunn av befolkningens ut-dannede og nysgjerrige sinn. Under kolonialtiden var nesten alle regjerings-topper og sykepleiere i Vest-Afrika enten beninske eller togolesiske.
Høydepunkter
Ganviè – på 1600 tallet var Tofinu stammen på flukt fra Dahomey, som ønsket å selge dem til slaveri. Dahomeys tro forhindret hans folk å gå ut i vann så Tofinu stammen bygde en landsby på stylter i Nokouè-sjøen. I dag bor det 20 000 mennesker i denne byen og selv om kallenavnet «Venice of Africa» ikke er helt korrekt er det fascinerende å se fiskerne og de flytende markedene på innsjøen. Ganviè har også et postkontor, en bank og en moske – dette er en ekte vannby!
Porto Novo – Benins hovedstad er et sjeldent syn på vakker afrikansk arkitektur sør for Sahara. Frigjorte Brasilianske slaver kom tilbake til Porto Novo på 1800 tallet og deres håndverk ble verdsatt da mange var snekkere, murere og byggmestere. Mange av byggene ble bygget i Brasiliansk barokk stil og i disse husene bodde det velstående beninere. En av byggene man burde se er byen moske; en tidligere kirke, den har bleknet med årene men er fortsatt vakker.
Somba Villages – Somba-folket bor i Togo og den fjellregionen i Benin og holder fortsatt en tradisjonell, animistisk tro. De spesielle landsbyene består av to-etasjes leirbygninger med stråtekte «tårn» kalt tata – man lagrer korn, huser kyr og folket sover også i disse byggene. Slott eller festning strukturen på byggene utviklet seg for å beskytte Somba-folket mot Dahomey krigere som ville selge de som slaver på 1700 tallet.
Other Information
Gjennomsnittstemperatur og nedbør for Benin (Cotonou)
Måle enheter= ºC og mm/måned. Varmeste måned: mars (29ºC) / Kaldeste måned: august (26ºC) / Våteste måned: juni (161.4 mm) - Alle verdier basert perioden 2005-2015
Hvordan er været i Benin? Klimaet i Benin er varmt og fuktig. Benin har to regnfulle og to tørre sesonger i året. Hovedregnsesongen er fra april til sent i juli, mens en kortere og mindre intens periode er fra sent i september til november. Den tørre sesongen er hovedsaklig fra desember til april, med en kort, litt kjøligere tørr sesong fra sent i juli til tidlig i september. Temperaturene og fuktigheten er høyere langs den tropiske kysten. I Cotonou er maksimumstemperaturen i snitt 31° og minimumstemperaturen er 24°. Temperaturene svinger ikke mye i den sørlige delen av landet, men temperaturforskjellene er mer tydelige i nord, særlig på grunn av Harmattan, en tørr og kjølig vind som kommer fra Sahel og som varer fra desember til mars, og som kjøler ned temperaturen om natten. Beste tiden for å reise til Benin: er etter vår mening under den tørre årstiden mellom desember til mars (dette faller da også sammen med den årlige voodoo festivalen i januar, en ubeskrivelig opplevelse). I denne perioden er det noe kaldere og ikke minst mer behagelig, men det kan også forekomme støvete vinder (harmattan) i denne perioden.
Valuta: Vest Afrikansk CFA Franc (XOF) = 100 centimes
Tips: Det er ikke lett å forstå seg på hva som er vanlig å tipse i Benin. Denne kulturen er ikke helt kommet til Benin (heldigvis), men det er selvsagt satt pris på. Dette er stort sett reglen for hele den fattigere delen av Afrika siden lønningene er ekstremt lave sammenlignet med resten av verden.
Taxi - rund opp til næremeste hele beløp
Hoteller - Det er ikke nødvendig å gi tips på hoteller, men får du hjelp til bagasjen kan du gi XOF200 per bagasje om du føler for det
Restauranter - Rund opp til næremate hele beløp på mindre restauranter eller 10% på litt bedre spisesteder
Guider etc - Hvis du er med på en organisert reise i Benin er det vanlig å tipse guidene 10% og sjåføren 5% av totalkostnaden. I det hele tatt er turister ikke vanlig i Benin så det er alltid litt rom for prutting på tjenester.
Interessante fakta:
Det var 30 november 1975 landet fikk sitt navn; Benin, før dette var landet kjent som Dahomey
Republikken Benin var uavhengig i kun 7 timer i 1967, dette er en verdensrekord.
Voodoo er en offisiell religion i Benin.
Festivaler i Benin:
Voodoo, en tradisjonell religion på Gulfen av Guinea-kysten Langs hele kysten til Benin og Togo, har voodoo, en animistisk religion, mange tilhengere. Videreformidlet i generasjoner, voodoo blir fortsatt den dag i dag praktisert med brennende iver. Den religiøse opplevelsen er mye rikere og kompleks enn det folk i vesten kan ane. Denne formen for voodoo er ingen form for heksekunst. For millioner, både her og i utlandet, gir voodoo som religion en mening og orden til livene deres. Vi drar til en landsby og deltar i en Voodoo-sermoni: De frenetiske rytmene til trommene og messingen til tilhørerne hjelper å komme i kontakt med voodoo-ånden som tar bolig i noen dansere, som igjen faller i en dyp transe. Tradisjonelle heksedokotorer behandler sykdommer med lokale urter og tilbyr også muligheten til å gjøre offer til de mange fetisj-altrene som fyller gårdsplassen. Guden "Fa" er en esoterisk guddommelighet som folk konsulterer for å få hjelp til å ordne opp i store og små problemer i det daglige liv. Fetisj-presten er en mester til å tyde og oversette svarene for tilhørerne.
Hvert år er 10. januar en spesiell dag i Benin. Alle feirer da de gamle sektene. Spesielt på den 10. januar så møtes alle voodoo-mesterne i Ouidah. En lang prosesjon av mestre, noen til fots, noen på motorsykkel, noen med minibuss, beveger seg til the Door of Non Return. Alle er kledd i tradisjonelle drakter, hvitt er hovedfargen sammen med fargerike perler. Festivalens høydepunkt er ankomsten av Dagbo Houno, hovedfetisjisten i Ouidah. Dansere, drikkoffer og masker (kanskje en offisiell taler) er hovedpunktene denne dagen.
Den første delen av festivalen ender rundt kl. 15 og så fortsetter til byen. Folk er aldri lei av å forherlige deres voodoo. Alle samler seg på et stort torg og alle maskene til Egun blir brakt dit. Det er masker for dansing, for å skremme bort onde ånder og for å leke med folket en form for tyrefektning.
Om kvelden er Ouidah utmattet, men ikke helt tilfredsstilt. Festivalen forsetter i mørket på gårdsplasser, ventene for igjen å samles neste år og fornye troen på Voodoo.
Gelede, en tradisjonell festival hos folkene Fon og Yoruba i det sørlige Benin Gelede er en sekt som er dedikert til Moder Jord. Den blir feiret av hele samfunnet for å fremme fruktbarheten både til jorden og til folket. Hver maske representerer en forskjellig karakter, men bare de innvidde kjenner den ekte sannheten og hemmelighetene til de symbolske karakterene. Maskene er fargerike og kan bevege seg som dukker, og de binder sammen myter og moralske historier gjennom miming. Det er både lærende og ganske morsomt. De fornøyde tilskuerne ler og klapper i hendene mens de følger nøye med. Det er en fascinerende blanding av gateteater og magisk teater.
Egun, en tradisjonell feiring hos folkene Fon og Yoruba i det sørlige Benin
Egun-masker representerer åndene til de avdøde og i følge de lokale så "er" de de avdøde. Maskene representerer Egun, og mennene som bærer dem er de innvidde i sekten. Kledd i fargerike drakter, kommer de ut av skogen og lager en prosesjon gjennom gatene i landsbyen hvor de skremmer bort stakkars tilskuerere som kommer for nærme. Du ønsker ikke at Egun skal ta på deg, for hvis han gjør det er det fare for død, så pass opp! Noen folk berørt av Egun kollapser med en gang, men heldigvis så kommer de seg fort. Når de ankommer så gjennomfører maskene en form for tyrefekting som er laget for å skremme tilskuerne, men som får dem til å le i stedet!
Zangbeto, en tradisjonell feiring hos Fon-folket i det sørlige Benin
Zangbeto-masken er veldig høy og dekket i fargerikt strå. Den representerer de ville ikke-humane åndene (naturkreftene og natten som befant seg på jorden før menneskene kom). Bærerne av maskene tilhører et hemmelig samfunn og deres identitet er gjemt, sånn at de uinnvidde ikke skal vite hvem de er. Når Zangbeto kommer ut er det en viktig hendelse for hele landsbyen. Dets opptreden beskytter mot onde ånder og ondskapsfulle mennesker. Den spinnende bevegelsen til masken symboliserer den spirituelle renselsen av landsbyen og Zangbeto utfører også mirakler for å bevise sine krefter.
